
I 1939 erklærte de allierte krig mot Tyskland. Grunnlaget for dette var den store krenkelsen Nazi – Tyskland påførte mennesker og litte respekt for landegrenser. Som alle stormakter så ønsket de å spre sin ideologi til andre land, og i krigsårene så invaderte de mange land. Det som likevel var så spesielt med denne krigen var ikke bare varigheten og krigsslagene som pågikk. Men det var en annen side med Nazi – Tyskland sin politikk; deres ideologi var sterkt preget av rasisme og antisemittisme. Dette førte til en krenkelse av menneskeverd som vi aldri har sett lignende til før eller siden. Denne tankegangen førte til konsentrasjonsleirene, hvor det pågikk grove forbrytelser og krenkelser av mennesker (spesielt jøder) dagelig. Etter at krigen ble slutt i 1945, med at de allierte beskjemmet Nazi – Tyskland, ble FN opprettet. I 1948 ble også FNs menneskerettighets konveksjons opprettet for å sikre at menneske hadde grunnlegende rettigheter og for å hindre at slike forbrytelser som vi så i Nazi – Tyskland aldri skulle gjentas. Likevel så kom Nazi – Tyskland sin ideologi sterkt fram på 1980 – tallet, og detter er bakgrunnen for ideologien og det samfunnet vi finner i filmen American History X, som ble utgitt i 1998.
American History X er som sakt en film som handler om dagens nynazisme bevegelse. Den viser et sterkt bilde av et samfunn preget av rasisme og vold. Hovedpersonen i filmen er Danny Vinyard, og fokuset er på hans forhold til brorens hans, Derek Vinyard, og hvordan han har påvirket Danny sitt syn på Amerika i dag. Når Danny havner i trøbbel på grunn av en stil han skrev om Mein Kamf, får han ekstra timer hos skolen sin rektor, Dr. Bob Sweeney. Disse timene blir kalt American History X. Her skal han skrive stiler om morderne Amerika, og hans først oppgave handler om hans bror. Derek sin historie vises underveis i retroperspektiv, hvor vi ser hendelser som var med på å forme hans rasehat og som tilslutt resulterer i at han havner i fengsel. Dette fører til at Danny i store grad tar til seg holdningene til Derek og hans mentor Cameron, og tar hans plass i gruppen. Det skjer mye i filmen, men det spiller seg egentlig bare utover et døgn. Det første døgnet hvor Derek slipper ut av fengsel.
I løpet av filmen får vi tilbake blikk til før Derek havnet i fengsel. Her ser vi at han har fått tildelt rollen som den formele lederen for en gruppe med sinte hvite amerikanske ungdommer. Det vi ser er at Derek har en fremtredende personlighet og han er veldig verbalt dyktig. Vi ser at han selv har blitt rekruttert av Cameron, som vist nok har en mer kjent personlighet og må derfor holde en lav profil. Vi ser fort at Derek er en autoritær leder, hvor han krever at grupper følger han og ikke stiller spørsmål ved hans beslutninger. Det som også er veldig typisk når man har en autoritær leder er at produktiviteten i gruppen faller når ikke lederen er tilstedet. Dette ser vi et godt eksempel på når Derek organiserer gruppen til å angripe en ny matvarekjede, fordi noen utlendinger har tatt over butikken.
Den autoriteten som Derek og Cameron utøver i filmen kan man lett trekke linje til Milgram sitt lydighetseksperiment. Det eksperimentet til Milgram skulle være med å vise hvor langt mennesker var villig til å gå i son lydighet overfor en autoritær leder. Gjennom dette forsøket konkluderte Miligram at overraskende mange mennesker er villige til å gjøre det de får beskjed om, uten hensyn til handlingenes innhold, sett at ordren kommer fra en akseptert autoritet høyere opp i hierarkiet. Dette er nok grunnen til å så mange adopterte den tankegangen som Cameron og som Derek hadde i begynnelsen; de var begge sett på som en akseptert autoritet. Det som også er viktig når man tenker på at man har en autoritær leder og er medlem i en gruppe er at det er lett å falle innenfor en slags massehypnose. Vi har sett at hvis man er medlem av en større gruppe så har man en tendens til å adoptere gruppens, og lederens, ideer og vill derfor kanskje handle annerledes, en det vi ville gjort som privat person.
Holdninger er også noe som kan endre seg med tanke på situasjon og personer. I motsetning til verdier, så er en holdning noe som kan være en tilbøyelighet til å reagere på en bestemt måte når vi stilles ovenfor andre mennesker. Så det gjør at våre holdninger kan lettere bli påvirket. Noen holdninger vil selvfølgelig være vanskeligere å endre/forme enn andre, men dette igjen avhenger mye på personen. Hvis en person har svake verdier, så kan det være letter for andre personer å påvirke dem. Men prosessen for å forandre holdninger tar tid og ofte er andre holdninger sterkt knyttet til andre holdninger. I filmen American History X så ser vi at Derek går igjennom en prosess hvor han endrer sine endinger. Dette er endingen om hans rasehat – men endringen av denne holdning går ikke smertefullt og det må en drastisk situasjon til for at denne endring skal skje. Etter at han blir gruppe voldtatt av sine ”hvite” kamerater så begynner han å se at faktisk han eneste ordentlig venn er Lamont – som er svart. Dette gjør at han føler at hans verden blir snudd på hode, siden ikke bare en holdning har blir forandret men flere. Dette er en lang prosses men Derek komme ut av det med en ny holdning og nye verdier. Så etter på så ser vi at han prøver å endre holdningen til sin bror Dhanny, hvor han lykkes, og hos hans kjæreste Stacey, men han lykkes ikke hos henne.
Det vi egenlig har sett ved denne filmen er at autoritær leder har faktisk makt over oss og vi er lett påvirkelig uansett hva vi liker å tro. Men jeg selv tror at det at vi vet at vi er svak for autoritær leder, gjør at vi lettere kan stå imot. Det er viktig å vite hva som ligger biologisk i oss, vi er flokkdyr og vil derfor søke etter grupper og sterke ledere. Det vi også har sett er at ledere har effekten til å endre holdninger, slik som Derek gjorde med de gruppene han var leder for, før han havnet i fengsel. Så for å runde av dette blogginnlegget viket det passende å avlutten med slutt sitatet som Dhanny sier i filmen: ”We must not be enemies. Though passion may have strained, it must not break our bonds of affection. The mystic chords of memory will swell when again touched, as surely they will be, by the better angels of our nature.
Kilder:
"Psykologi 2" Larsen, Herheim, Deschington, Staksrud, Frank. (H. Aschehoug & Co 2011)
http://www.imdb.com/title/tt0120586/
http://en.wikipedia.org/wiki/American_History_X