onsdag 23. november 2011

Sosiale roller i tv serien the big bang theory:




I tv serien the big bang theory så er det 5 hovedkarakterer, som spiller forskjellige roller. Det at tv serien er om nerder, gjør at de har en del likheter. Dette er veldig vanelig siden vi vet (fra kapittel 4) at man innenfor grupper ofte blir like – siden man søker etter et felleskap hvor man ikke skille seg ut. Men likevel så er det slik at innenfor en gruppe så har de forskjellige medlemmene, forskjellige roller. Dette er også tilfelle i big bang theory, hvor de uformelle rollende blir presentert for oss ganske tidlig. En uformell rolle er en rolle som ikke er bestemt på forhånd, men det er en rolle som oppstår naturlig når man kommer i kontakt med andre mennesker.

Tv serien handler om 4 venner og kollegaer som jobber på Californias institutt for teknologi. De lever et liv hvor jobbing på universitetet og tegneserier er det viktigste og mange av de mangler litt av det vi kaller for sosial kompetanse. Helt i begynnelsen så flytter en ny jente inn i samme leilighetskompleks. Hun er helt forskjellig fra disse 4 guttene, hun blir framstilt som en jente som ikke har den høyeste IQ (sammenlignet med guttene, som er supersmarte), men hun har likevel mer EQ. Altså bedre sosiale ferdigheter.

De karakterene jeg skal ta for meg er, Leonard, Sheldon, Penny, Howard og Rajesh. Jeg har selv sett mesteparten av sesongene av the big bang theory og baserer min analyse mye på sammenhengen av disse episodene.



Leonard er en av karakterene i tv serien det er mest fokus på. Han deler bolig med Sheldon. En av de tingene vi merker helt fra begynnelsen er at selv om han er nerdete, så har han mer sosial kompetanse enn hans andre. Dette gjør at han ofte prøver å utvide sine horisonter, spesielt med det motsatte kjønn. Han kan derfor bli karakterisert som den mer populære i gruppen. Dette gjør også at, jeg føler i hvert fall, at han blir sett på som lederen i gruppen. Han har ikke understrekende makt utover gruppen, spesielt ikke hos Sheldon. Men likevel så er det han som medlemmene spør om råd først og det er også han som fletter gruppen sammen og glatter ut motsetningen i en grad. Han har også den sosiale rollen som kompromissøker. Men selv om han er det kan han også være kritikker, arrogant og spøkefull. Det vi ser er at rollen til Leonard har mange siden, sånn som i våres virkelig liv. Dette gjør at vi ofte kan bli overrasket over karakterens handlinger.




Sheldon er den smarte av de smarte i denne gruppen. Men det at han er så logisk gjør at han har de dårligste sosiale evnene i gruppen, og i mange episoder så virker det nesten som han har autistiske egenskaper. Sheldon er på lik linje som Leonard en av hovedkarakterene i big bang theory. Han har som mange roller flere sider med seg selv. I begynnelsen av serien så har man mer sosiale ferdigheter. Men i løper av episodene og sesongene ble hans sosiale ferdigheter og kompetanse dårligere. I seg selv kunne Sheldon vært en ganske irriterende karakter, men siden roller ofte er komplementære fungerer karakteren likevel. Tv serien setter han også opp i vanlige dagligdagse situasjoner, som vi ikke hadde syns hadde vært noe vanskelige og viser hvor komplekse de egentlig er. Siden jeg har sakt at Leonard er lederen, ville jeg si at Sheldon er en av de aktive. Han er en sentral del av gruppen og står ofte på høyre side av lederen. Men han tar ikke mye ansvar for at gruppen skal holde sammen, noen som er lederens oppgave.



I big bang theory så er det en karakter som skiller seg ut fra de tre andre ”nerdene”, nemlig Penny. I motsetning til de andre så har hun ikke noen bemerkelig høy IQ, mens hennes sosiale ferdigheter er høyere. Dette gjør at hun i mange sitasjoner kan fungere bedre en de andre og være mer ”normal”. Når vi ser på henne innenfor denne gruppen blir hun likevel framstilt der som dummingen i gruppen. En som de andre ikke helt tar seriøst, og hvor hennes meninger ikke betyr så mye - siden de andre i gruppen (spesielt Sheldon) mener at hun ikke har høy nok IQ. I denne gruppen er det Penny og Sheldon som utgjør de største forskjellende, og i begynnelsen så var det Leonard som holdt disse to sammen i gruppen. Etter hvert så har dette forholdet også forandret seg, hvor de får en mer feller toleranse for hverandre. Dette gjør at Penny gradvis mister rollen som dumming.



Howard er en jobb kollega av Sheldon og Leonard. Han blir ofte framstill som over flørtsom mann og veldig opp tatt av seksuelle ting. Dette gjør at han ofte kommer med kleine ”pick – ups lines”. I gruppen så er han helt klart klovnen. Han blir sjelden tatt på alvor og lager ofte situasjoner der han blir gjort narr av. Men som de andre karakterene så får vi senere i sesongene et dypere innblikk i hans karakter, og ser andre sider ved han også.




Den siste medlemmet av gruppen er Rajesh. Han er også en kollega og jobber på universitetet. Det som er Raj sitt største kjennetegn er at han har selektert stumhet. Han klarer ikke å snakke foran kvinner. Den eneste gangen han kan snakke med dem er når han har konsumert alkohol, men da blir han ofte kvalm og skifter karakter. Raj er i gruppen medløperen men også en av de aktive. Mye av grunnen til dette er fordi han ikke kan være med på store avgjørelsen siden Penny som oftest er i rommet. Så han må ofte føye seg etter dem, i tilegg til at han har stor toleranse ovenfor andre.
Det vi ser er at også de i tv serien the big bang theory så han man sosiale roller, selv om vi ikke tenker så mye over det. Det jeg selv har merket igjennom å ha sett på denne serien er også at de i begynnelsen av serien virker ganske svart hvit og viser de mest sentrale rollene. Men jo lengre man ser av serien jo dypere blir karakterene også og de blir ofte også utfordret i både akademisk og sosialt. Dette gjør at denne tv serien har blitt så populær, den har ikke så lette karakterer som vi skulle tro. Og den viser at det finnes en liten (eller stor) nerd i oss alle.

Kildeliste:

http://en.wikipedia.org/wiki/Leonard_Hofstadter
http://en.wikipedia.org/wiki/Sheldon_Cooper
http://en.wikipedia.org/wiki/Penny_(The_Big_Bang_Theory)
http://en.wikipedia.org/wiki/Howard_Wolowitz
http://en.wikipedia.org/wiki/Rajesh_Koothrappali

Link til episodene av the big bang theory:
http://www.sidereel.com/The_Big_Bang_Theory

søndag 13. november 2011

“Maybe there is a beast....maybe it's only us”

En analyse av filmen fluenes herre.



Filmen fluenes herre er basert på den berømte boken av William Golden. Handlingen i filmen er at en gruppe med skolegutter som blir strandet på en øde øy. Når guttene finner ut at det ikke er igjen noen av de voksende, prøver de å lage sitt eget samfunn. De velger en av guttene, Ralph, til å være deres leder. Og han lager en del demokratiske regler og deler dem inn i grupper; slik at man deler ansvaret mellom seg. Ralph legger også opp til at alle skal kunne si sinne meninger, uten å bli straffet for det. Men en av guttene på jakt laget, Jack, begynner etter hvert å ta kontroll over store deler av gruppen. Han i motsetning til Ralph har et mer brutalt styresett og setter seg selv som en autoritær leder. Så danner det seg grupper ut i fra disse to lederne. I begynnelsen av filmen så har Ralph størst tilslutning, men jo lengre de er på øya jo villere blir guttene. I slutten så har Jacks gruppe størst støtte og Ralph som fremdeles er i mot dem blir jaktet på. Filmen ender med at de blir funnet, akkurat i det øyeblikket hvor de andre guttene holder på å angripe Ralph.

Det som er veldig sentralt i denne filmen er sosialpsykologisk gruppetenkning. Grupper og gruppe tilhørlighet er noe som er veldig viktig for oss mennesker Grunnet til detter er at vi alle ønsker å være en del av et fellesskap siden vi er flokkdyr og søker derfor etter felleskap. Dette gjør at vi ofte er ganske like innenfor de forskjellige gruppene vi er medlem av. Dette ser vi filmen ganske tidlig. De som er medlem av Jakt gruppen kler seg annerledes og på en spesiell måte helt fra begynnelsen. Tidligere, på skolen de går på, har jakt gruppen vært kor gruppen og har alltid har en egen uniform. Dette gjør at de fort lager sin egen uformelle gruppe innenfor den nye formelle gruppen. Men deres kles drakt blir i løpet av filmen en mer indianer inspirert kostyme, antageligvis for å fremme ”villheten” i deres oppførsel.



Når vi snakker om grupper i psykologien er det vanlig å skille mellom egengrupper og fremmedgrupper. Egengrupper er de vi identifiserer oss med og som vi selv har en betydelig lojalitet til. Siden det blir stor avgrensing og markering av forskjeller i forhold til andre grupper, oppstår det også det vi kaller for fremmedgrupper. Det blir da snakk om ”vi” og ’’de andre’’. Denne følelsen blir selvfølgelig sterkere hvis disse gruppene har noe å gjøre med hverandre. Slik er det også i filmen, Fluenes herre, etter de har delt seg i to grupper blir både vi - følelsen sterkere og også hatet for de andre sterkere. Det vi også ser er å ha en ’’ytre fiende’’ er med på å styrke fellesskapet og identiteten innad en gruppe. Den ytre fienden i filmen er det monsteret guttene tror bor på toppen av fjellet. Den gruppen som blir sterkest og har den største vi følelsen, Jack sin gruppe, har først et mål om å beseire monsteret. Deres tilværelse er mer sentrert rundt dette monsteret, ved at de gir tributt og har heders danser.

Som jeg har nevnt tidligere så ønsker vi mennesker å tilhøre et fellesskap og å bli anerkjent. Dette gjør at vi ofte skiller mellom offentlig og privat konformitet (individets tanker og følelser). Privat konformitet er når vi selv som individer er overbevist om at gruppens normer er viktige. Offentlig konformitet er derimot når vi offentlig opptrett i samsvar med gruppenes normer, men er privat uenig. Dette kommer ikke direkte fram i filmen, men det er nok mange av de som slår seg sammen med Jack sin gruppe som privat er uenige, men føyer seg etter de andres gruppetenking. De faller for gruppepresset. Vi ser også at Ralph, som egentlig er imot Jack sin gruppe, faller en liten periode for gruppepresset og blir med i gruppen. Her ser vi at han handler mer aggressivt enn det han ellers har gjort i filmen.

Siden jeg nettopp har snakket om gruppepress så finnes det også et annet sentralt begrep som er relatert til det, nemlig gruppetenkning. Gruppetenking er med på å forsterke gruppepresset. Når vi ser på fluenes herre så ser vi at gruppetenkingen får mer kraft når lederen i gruppen har en større maktposisjon. Lederen får ofte medlemmene i gruppen til å tvile på sin egen tekning og meninger, som gjør at de igjen får dem til å utøve selvsensur for å ikke komme i konflikt med den autoritære lederen. Dette fører ofte til en slags masse hypnose hvor medlemmene gjør handlinger de vanligvis ikke ville ha gjennomført ellers. Et godt eksempel på gruppetenkningens sin kraft kan vi se i en av de siste scenene i filmen. Hvor en av guttene som holder seg utenfor gruppen, blir uskuldig drept av guttene på øya. Siden deres leder mener at han er monsteret og derfor tror gruppen på han.

Fluenes herre er helt klart en film som er sterkt knyttet til gruppetenking og viser ofte til de grunnleggende kunnskapene vi har om menneskelig oppførsel og at ondskapen vi ser i filmen finnes i oss alle. Men jeg at filmen tar opp noen viktige spørsmål rundt gruppetenking og gruppepress og kan være sentral også i dagens samfunn. Fluenes herre er helt klart en sterk film og er ikke hverdagskost. Men jeg ser helt klart hvorfor en slik film/bok har blitt en klassiker. Det er en fantastisk men skremmende historie som blir fortalt ,og jeg syns det er en historie som aldri burde bli glemt heller.

Kilder:
"Psykologi 2" Larsen, Herheim, Deschington, Staksrud, Frank. (H. Aschehoug & Co 2011)
http://no.wikipedia.org/wiki/Fluenes_herre