Filmen fluenes herre er basert på den berømte boken av William Golden. Handlingen i filmen er at en gruppe med skolegutter som blir strandet på en øde øy. Når guttene finner ut at det ikke er igjen noen av de voksende, prøver de å lage sitt eget samfunn. De velger en av guttene, Ralph, til å være deres leder. Og han lager en del demokratiske regler og deler dem inn i grupper; slik at man deler ansvaret mellom seg. Ralph legger også opp til at alle skal kunne si sinne meninger, uten å bli straffet for det. Men en av guttene på jakt laget, Jack, begynner etter hvert å ta kontroll over store deler av gruppen. Han i motsetning til Ralph har et mer brutalt styresett og setter seg selv som en autoritær leder. Så danner det seg grupper ut i fra disse to lederne. I begynnelsen av filmen så har Ralph størst tilslutning, men jo lengre de er på øya jo villere blir guttene. I slutten så har Jacks gruppe størst støtte og Ralph som fremdeles er i mot dem blir jaktet på. Filmen ender med at de blir funnet, akkurat i det øyeblikket hvor de andre guttene holder på å angripe Ralph.
Det som er veldig sentralt i denne filmen er sosialpsykologisk gruppetenkning. Grupper og gruppe tilhørlighet er noe som er veldig viktig for oss mennesker Grunnet til detter er at vi alle ønsker å være en del av et fellesskap siden vi er flokkdyr og søker derfor etter felleskap. Dette gjør at vi ofte er ganske like innenfor de forskjellige gruppene vi er medlem av. Dette ser vi filmen ganske tidlig. De som er medlem av Jakt gruppen kler seg annerledes og på en spesiell måte helt fra begynnelsen. Tidligere, på skolen de går på, har jakt gruppen vært kor gruppen og har alltid har en egen uniform. Dette gjør at de fort lager sin egen uformelle gruppe innenfor den nye formelle gruppen. Men deres kles drakt blir i løpet av filmen en mer indianer inspirert kostyme, antageligvis for å fremme ”villheten” i deres oppførsel.
Når vi snakker om grupper i psykologien er det vanlig å skille mellom egengrupper og fremmedgrupper. Egengrupper er de vi identifiserer oss med og som vi selv har en betydelig lojalitet til. Siden det blir stor avgrensing og markering av forskjeller i forhold til andre grupper, oppstår det også det vi kaller for fremmedgrupper. Det blir da snakk om ”vi” og ’’de andre’’. Denne følelsen blir selvfølgelig sterkere hvis disse gruppene har noe å gjøre med hverandre. Slik er det også i filmen, Fluenes herre, etter de har delt seg i to grupper blir både vi - følelsen sterkere og også hatet for de andre sterkere. Det vi også ser er å ha en ’’ytre fiende’’ er med på å styrke fellesskapet og identiteten innad en gruppe. Den ytre fienden i filmen er det monsteret guttene tror bor på toppen av fjellet. Den gruppen som blir sterkest og har den største vi følelsen, Jack sin gruppe, har først et mål om å beseire monsteret. Deres tilværelse er mer sentrert rundt dette monsteret, ved at de gir tributt og har heders danser.
Som jeg har nevnt tidligere så ønsker vi mennesker å tilhøre et fellesskap og å bli anerkjent. Dette gjør at vi ofte skiller mellom offentlig og privat konformitet (individets tanker og følelser). Privat konformitet er når vi selv som individer er overbevist om at gruppens normer er viktige. Offentlig konformitet er derimot når vi offentlig opptrett i samsvar med gruppenes normer, men er privat uenig. Dette kommer ikke direkte fram i filmen, men det er nok mange av de som slår seg sammen med Jack sin gruppe som privat er uenige, men føyer seg etter de andres gruppetenking. De faller for gruppepresset. Vi ser også at Ralph, som egentlig er imot Jack sin gruppe, faller en liten periode for gruppepresset og blir med i gruppen. Her ser vi at han handler mer aggressivt enn det han ellers har gjort i filmen.
Siden jeg nettopp har snakket om gruppepress så finnes det også et annet sentralt begrep som er relatert til det, nemlig gruppetenkning. Gruppetenking er med på å forsterke gruppepresset. Når vi ser på fluenes herre så ser vi at gruppetenkingen får mer kraft når lederen i gruppen har en større maktposisjon. Lederen får ofte medlemmene i gruppen til å tvile på sin egen tekning og meninger, som gjør at de igjen får dem til å utøve selvsensur for å ikke komme i konflikt med den autoritære lederen. Dette fører ofte til en slags masse hypnose hvor medlemmene gjør handlinger de vanligvis ikke ville ha gjennomført ellers. Et godt eksempel på gruppetenkningens sin kraft kan vi se i en av de siste scenene i filmen. Hvor en av guttene som holder seg utenfor gruppen, blir uskuldig drept av guttene på øya. Siden deres leder mener at han er monsteret og derfor tror gruppen på han.
Fluenes herre er helt klart en film som er sterkt knyttet til gruppetenking og viser ofte til de grunnleggende kunnskapene vi har om menneskelig oppførsel og at ondskapen vi ser i filmen finnes i oss alle. Men jeg at filmen tar opp noen viktige spørsmål rundt gruppetenking og gruppepress og kan være sentral også i dagens samfunn. Fluenes herre er helt klart en sterk film og er ikke hverdagskost. Men jeg ser helt klart hvorfor en slik film/bok har blitt en klassiker. Det er en fantastisk men skremmende historie som blir fortalt ,og jeg syns det er en historie som aldri burde bli glemt heller.
Kilder:
"Psykologi 2" Larsen, Herheim, Deschington, Staksrud, Frank. (H. Aschehoug & Co 2011)
http://no.wikipedia.org/wiki/Fluenes_herre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar