Hva er sosial kompetanse?

Sosial kompetanse er helt avhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i og hvem vi er med. Forskjellige sitasjoner krever ulik sosial kompetanse, og det er helt essensielt at vi klarer å mestre denne kunsten for å fungere i samfunnet. Men kort og greit er sosial kompetanse de ferdighetene vi har som gjør det mulig å møte sosiale utfordringer i livet – og helst med et positivt selvbilde.
F. eks så har man en egen sosial ferdighet for hvordan man skal oppføre seg i klasserommet; hvor den sosiale utfordringen er at vi skal følge de normer og forventninger som læreren og medelever har til deg. Grunnlaget for sosial kompetanse blir lagt i barneårene, men man kan også sener i livet styrke sin sosiale kompetanse.

En person som er sentral for hvordan sosial kompetanse blir utviklet er førsteamanuensis i pedagogikk Kari Lamer. Hun har fokusert på utvikling innenfor barnehagesektoren. Og har kommet fram til at sosial kompetanse består av fem hovedområder: empati og rolletaking, prososial atferd, selvkontroll, selvhevdelse og lek, glede og humor. Empati og rolletaking dreier seg om og sett seg inn i andre sine følelser og se ting fra deres synspunkt. Selvkontroll er at man lærer å tenke før man handler og det å klare å planlegge egen adferd. Selvhevdelse er at man skal klare å stå for sine egne meninger og klare å stå imot gruppepress. Hun mener også at lek, glede og humor er veldig viktig, spesielt i barndommen. Dette mener hun er barnas naturlige atferds – og læremåte, hvor rollespill er en av de viktigste arenaene.

Vi ser at sosial kompetanse har endret seg igjennom tiden. Hvis vi ser på de tre sosialkarakter til David Riesman så har sosial kompetanse forandret seg og utviklet seg. Vi har alltid trengt sosial kompetanse for å fungere i et fellesskap. I det tradisjonelle samfunnet og moderne industrisamfunnet har et mer avgrenset og operasjonelt syn og legger mest vekt på bestemte kommunikasjons – eller problemløsningsferdigheter. Begge disse legger også mye vekt på familie, tradisjoner og autoritær oppdragelse.
Men når vi kommer til det postmoderne samfunnet så er den sosiale kompetansen flyttet fra familien i en større grad og mer vekt på venner og å være en del av en gruppe med jevnaldrene og få anerkjennelse fra dem. Den sosiale kompetansen har da blitt mer sentrert mot å takle flere utfordringer i vennegjengen og det viktigste blir å holde seg innenfor en gruppe. Men fremdeles er familien viktig men de sosiale utfordringene er annerledes i den forstand at man i dag stiller mer spørsmål og er mer med i å bestemme hvordan familien fungere og det er derfor ikke like stor vekt på de sosiale utfordringene der som det blir i vennegjengen.

Kilder:
"Psykologi 2" Larsen, Herheim, Deschington, Staksrud, Frank. (H. Aschehoug & Co 2011)