Når vi snakker om media så er det en type form for massemedia som har vokst enormt i de siste årene, nemlig reality tv. Hvorfor har det blitt slik, hvorfor appellerer denne typen for media til folk flest? Det er mange grunner til dette, noen er selvfølgelig mer åpenbare for oss, mens andre teorier er mer vill gjetning.
Men en av tingene vi vet er at reality tv appellerer til vår voyeurisme. Voyeurisme går ut på at det ligger noe fundamentalt i oss som liker å vite intime detaljer om andre menneske sitt private liv. Denne måten å betrakte andre fasinerer oss og reality tv gir oss her en mulighet til å iaktta mennesker på en mer inngående måte en det vi kan til vanlig. Sigmund Freud, psykoanalysens far, har selvfølgelig noe å si på dette området også. Han mener at denne trangen vi har til å iaktta andre kommer i fra barndommen, siden da speiler vi oss i omgivelsene rundt oss for å identifisere oss selv. Denne egenskapen tar vi med oss videre også når vi blir voksende, med at vi f. eks sitter foran fjernsynet. Vi kan nesten si at fjernsynet fungerer som et nøkkelhull til en annen verden, hvor vi kan iaktta andre men de kan ikke se oss. Vi har blitt som big brother i George Orwell’s roman niten åtti fire. Hvor man konstant blir overvåket av regjeringen, hvor big brother er et symbol på maktbruken til denne regjeringen.
Reality og andre media program handler også om at måler oss selv opp mot karakterene vi ser og knytter dem opp mot egne relasjoner. Eller at vi selv ønsker å være som rollefigurene vi ser. Uansett hvordan vi relaterer det så kan man se at vi veldig ofte gjør det personlig, enten bevist eller ubevist. Dette kaller vi i psykologien for jegidentifikasjon.
Reality tv appellere også til vår mer ”primitive” sider. Psykologen Paul Maclean (1913 – 2007) mener at hjernen har utviklet seg i takt med evolusjonen. Han deler derfor hjernen inn i tre deler, nemlig krypdyrhjernen, den tidligere pattedyrhjernen og den nye pattedyrhjernen. Krypdyrhjernen fokuserer på å finne mat, forplante oss, kjempe eller flykte og unngå å bli drept av ville dyr. Den tidligere pattedyrhjernen er utviklet for å etablere tilknytninger, fungere i sosiale sammenhenger og det å kunne utrykke og gjenkjenne følelser. Den nye pattedyrhjernen derimot er skapt for at mennesker skal kunne klare å reflektere over sine egne handlinger og for å hemme de impulsene vi får fra krypdyrhjernen. Men det vi ser er at reality tv faktisk appellerer til krypdyrhjernen, siden dens impulser ofte kan komme som første reaksjon på handlinger og signalene den sender ut kan dominere over de andre impulsene vi har. Det er derfor vi ser at vi ofte lever oss inn i de situasjonene vi ser på skjermen og reagerer på situasjoner vi ser, som om vi selv opplever det. Reality tv har også den fordelen at det ofte er situasjoner som man kan gjenkjenne seg i også, og jeg tror at kombinasjonen at disse to elementene er med på å skape en uslåelig kombinasjon. Det at reality tv appellerer både til krypdyrhjerne, men også til den tidligere pattedyrhjernen. Med at det er følelser som vi kan relatere oss til. Det finnes selvfølgelig de som ikke liker reality tv (jeg inkludert) men det er likevel fasinerende og selv de som ikke liker det kan ha lange diskusjoner om det og ha sterke følelser rundt programmet.
Kilder:
http://www.forskning.no/artikler/2009/februar/212053
"Psykologi 2" Larsen, Herheim, Deschington, Staksrud, Frank. (H. Aschehoug & Co 2011)
tirsdag 24. januar 2012
mandag 23. januar 2012
Johari - vinduet og refleksjon over oppgave.
Johari – vinduet er et psykologisk verktøy som ble utviklet av psykologene Joseph Luft og Harry Ingham i 1955. Johari – vinduet blir selv i dag brukt til å gi oss et innblikk i hva som foregår i den hverdagslige kommunikasjonen. Vi deler Johari – vinduet inn i et ”vindu” som er utstyrt med en vannrett og en loddrett ”sprosse”. Den loddrette sprossen deler vinduet i det hva man er bevist på og det man er ubevist på. Den vannrette sprossen deler vinduet i det som er synelig for andre, og det som ikke er synelig. Vi sier derfor at vi deler Johari – vinduet inn i fire kategorier; det åpne feltet, det skulte feltet, det blinde feltet og det ukjente feltet. Vi kommer nå til å se litt nærmere på disse fire gruppene.
Det åpne feltet:
Tittelen på dette feltet sier egentlig mye hva dette feltet handler om. Dette feltet inneholder de siden som har, som vi selv er bevist på. Vi ser at det åpne feltet ikke er særlig stort i begynnelsen av et bekjentskap, men jo mer man blir kjent med noen jo større blir det åpne feltet. Når vi føler oss trygge på situasjonene og personen vi er sammen med er det åpne feltet veldig synelig. Men hvis vi havner i en utrygg situasjon lokker vi dette feltet bevist og viser ikke av oss selv.
Det skjulte feltet:
Det skulte feltet er det feltet som inneholder våre private og hemmelige sider ved vår personlighet. Dette feltet er selvfølgelig størst i utrygge situasjoner og nye relasjoner. Men jo nærere forhold vi får til ting vil ofte det skjulte feltet minske og føre til at det åpne feltet blir større. Det som kan være farlig er hvis det skjulte feltet forsvinner helt og holdent. Dette kan føre til at man blir mer sårbar og kan ofte bli manipulert av andre. Vi pleier å skille mellom to forskjellige typer mennesker når vi snakker om det skjulte feltet. Vi ser at noen mennesker kan være alt for åpne ovenfor andre mennesker. Disse menneskene kan ofte begynne å fortelle svært intime detaljer om seg selv, i en veldig tidlig fase av et bekjentskap. Med en slik mangel på situasjonsfornemmelse kan det ofte bli veldige pinlige situasjoner og kommunikasjonen mellom partene kan fort oppfattes som en einveiskommunikasjon. På den andre siden finner vi de som ofte ikke gir så mye av seg selv og trekker seg mer tilbake. Dette kan fort oppleves som at vedkommende ønsker å holde avstand og egentlig ikke er interessert. Her kan det ofte ligge i bakgrunn at vedkommende har angst for å bli avslørt eller utnyttet.
Det blinde feltet:
Det blinde feltet handler om den atferden vi selv ikke er bevist vi gjør. Dette kan ofte være verbale tegn, som at man kanskje sier ofte ”ikke sant” etter hver setning, eller små vaner eller uvaner vi gjør. Men det kan også være viktigere signaler vi selv ikke ser, som at vi ikke tar hensyn til andre i samtaler eller dominerer for mye i vennegjengen.
Det ukjente feltet:
Det ukjente feltet er et lite mysterium. Det er ikke synelig for oss selv, men heller ikke for andre. Dette feltet inneholder sider vi selv ikke har kjennskap til, som kan føre til at vi handler uventet i vise situasjoner. Har kan man snakke om følelsesmessig smitte, hvor mennesker ubevist vekker forskjellige følelsesmessige tilstander og fornemmelser hos hverandre, både negativt og positivt. I følge Sigmund Freud kan det ukjente feltet romme fortrengte sider som vi selv ikke bevisst har avgang til.
Refleksjon over oppgave
Jeg jobbet i gruppearbeidet rundt kapittel 10, med Frida Kvande og Elise Marie Bildøy. Vi tok oppgaven som gikk ut på rollespill om kroppsspråk. Hvor vi da lagde et rollespill ut i fra en situasjon hvor man hadde en viktig diskusjon med en venn. Det vi gjorde i denne oppgaven var at vi tok for oss tre forskjellige reaksjoner rundt samme situasjon. Dette gjorde vi for å se hvordan situasjoner kan ha forskjellige utfall, ut i fra reaksjoner. Den først situasjonen var at en person kom til sin venninne for å diskutere et problem, her var venninnen lytene og oppmerksom. Og personen som fortalte om sine problemer virket fornøyd av resultatet av samtalen. Det andre senarioet gikk ut på samme situasjon, bare at venninnen her egentlig ikke var tilstedet i samtalen og var uoppmerksom. Det klippet vi viste sist i presentasjonen var samme situasjon her også, bare at venninnen her reagerte med å snakke om sine egne relasjoner og var veldig dominerende, i stede for å lytte.
Dette var en interessant oppgave fordi det viste hvor viktig non – verbal kommunikasjon og det blinde feltet kan være når vi kommuniserer med andre. Jeg følte at vi her så et veldig godt eksempel på noen av fasene vi f. eks ser i Johari vinduet, hvor kanskje det skjulte og det blinde feltet spiller en stor rolle. Det viste også hvor viktig det er å tenke over de non- verbale vi sender ut og kanskje være litt bevist på vise situasjoner. Det viser helt klart også at vi kanskje noen gang må tenke på relasjons - og appell nivået i samtalen.
Selvfølgelig så får vi ikke hele bildet i denne situasjonen, det kan jo være at personen som forteller om sitt private liv egentlig ikke kjenner vedkommende som hun snakker med så godt. Og hvor mottakeren er egentlig ikke forbredt på å bli fortalt så intime detaljer om en bekjent. Dette kan gjøre at mottakeren blir passiv i samtalen, som vi ser i senario nummer to.
Dette som var litt ergerlig med tanke på denne oppgaven var at jeg var så mye syk, som gjorde at jeg ikke kunne være med å filme den. Jeg var med på å forme ideen og manus, men fikk dessverre ikke vært med på hele prosessen av å lage framføringen. Derfor har jeg kanskje ikke et like godt grunnlag til å si om jeg likte denne måten å jobbe på eller ikke. Men teoretisk sett så virket dette som en veldig kreativ oppgave, hvor mange elever kan vise andre sider av seg selv. Men jeg personlig er kanskje mer glad i selvstendig arbeid, men det har også mye å gjøre med at jeg selvfølgelig er mye syk. Og da blir selvstendig arbeid lettest. Men også faktumet at jeg har en litt skrekk når gjelder rollespill, spiller selvfølgelig inn med tanke på mine personlige preferanser. Men alt i alt så syns jeg det var en bra oppgave sånn sett og de to jeg jobbet med (Frida og Elise) var gode arbeidspartnere og jeg er selv fornøyd med det arbeidet vi presenterte.
Kilder:
"Psykologi 2" Larsen, Herheim, Deschington, Staksrud, Frank. (H. Aschehoug & Co 2011)
Det åpne feltet:
Tittelen på dette feltet sier egentlig mye hva dette feltet handler om. Dette feltet inneholder de siden som har, som vi selv er bevist på. Vi ser at det åpne feltet ikke er særlig stort i begynnelsen av et bekjentskap, men jo mer man blir kjent med noen jo større blir det åpne feltet. Når vi føler oss trygge på situasjonene og personen vi er sammen med er det åpne feltet veldig synelig. Men hvis vi havner i en utrygg situasjon lokker vi dette feltet bevist og viser ikke av oss selv.
Det skjulte feltet:
Det skulte feltet er det feltet som inneholder våre private og hemmelige sider ved vår personlighet. Dette feltet er selvfølgelig størst i utrygge situasjoner og nye relasjoner. Men jo nærere forhold vi får til ting vil ofte det skjulte feltet minske og føre til at det åpne feltet blir større. Det som kan være farlig er hvis det skjulte feltet forsvinner helt og holdent. Dette kan føre til at man blir mer sårbar og kan ofte bli manipulert av andre. Vi pleier å skille mellom to forskjellige typer mennesker når vi snakker om det skjulte feltet. Vi ser at noen mennesker kan være alt for åpne ovenfor andre mennesker. Disse menneskene kan ofte begynne å fortelle svært intime detaljer om seg selv, i en veldig tidlig fase av et bekjentskap. Med en slik mangel på situasjonsfornemmelse kan det ofte bli veldige pinlige situasjoner og kommunikasjonen mellom partene kan fort oppfattes som en einveiskommunikasjon. På den andre siden finner vi de som ofte ikke gir så mye av seg selv og trekker seg mer tilbake. Dette kan fort oppleves som at vedkommende ønsker å holde avstand og egentlig ikke er interessert. Her kan det ofte ligge i bakgrunn at vedkommende har angst for å bli avslørt eller utnyttet.
Det blinde feltet:
Det blinde feltet handler om den atferden vi selv ikke er bevist vi gjør. Dette kan ofte være verbale tegn, som at man kanskje sier ofte ”ikke sant” etter hver setning, eller små vaner eller uvaner vi gjør. Men det kan også være viktigere signaler vi selv ikke ser, som at vi ikke tar hensyn til andre i samtaler eller dominerer for mye i vennegjengen.
Det ukjente feltet:
Det ukjente feltet er et lite mysterium. Det er ikke synelig for oss selv, men heller ikke for andre. Dette feltet inneholder sider vi selv ikke har kjennskap til, som kan føre til at vi handler uventet i vise situasjoner. Har kan man snakke om følelsesmessig smitte, hvor mennesker ubevist vekker forskjellige følelsesmessige tilstander og fornemmelser hos hverandre, både negativt og positivt. I følge Sigmund Freud kan det ukjente feltet romme fortrengte sider som vi selv ikke bevisst har avgang til.
Refleksjon over oppgave
Jeg jobbet i gruppearbeidet rundt kapittel 10, med Frida Kvande og Elise Marie Bildøy. Vi tok oppgaven som gikk ut på rollespill om kroppsspråk. Hvor vi da lagde et rollespill ut i fra en situasjon hvor man hadde en viktig diskusjon med en venn. Det vi gjorde i denne oppgaven var at vi tok for oss tre forskjellige reaksjoner rundt samme situasjon. Dette gjorde vi for å se hvordan situasjoner kan ha forskjellige utfall, ut i fra reaksjoner. Den først situasjonen var at en person kom til sin venninne for å diskutere et problem, her var venninnen lytene og oppmerksom. Og personen som fortalte om sine problemer virket fornøyd av resultatet av samtalen. Det andre senarioet gikk ut på samme situasjon, bare at venninnen her egentlig ikke var tilstedet i samtalen og var uoppmerksom. Det klippet vi viste sist i presentasjonen var samme situasjon her også, bare at venninnen her reagerte med å snakke om sine egne relasjoner og var veldig dominerende, i stede for å lytte.
Dette var en interessant oppgave fordi det viste hvor viktig non – verbal kommunikasjon og det blinde feltet kan være når vi kommuniserer med andre. Jeg følte at vi her så et veldig godt eksempel på noen av fasene vi f. eks ser i Johari vinduet, hvor kanskje det skjulte og det blinde feltet spiller en stor rolle. Det viste også hvor viktig det er å tenke over de non- verbale vi sender ut og kanskje være litt bevist på vise situasjoner. Det viser helt klart også at vi kanskje noen gang må tenke på relasjons - og appell nivået i samtalen.
Selvfølgelig så får vi ikke hele bildet i denne situasjonen, det kan jo være at personen som forteller om sitt private liv egentlig ikke kjenner vedkommende som hun snakker med så godt. Og hvor mottakeren er egentlig ikke forbredt på å bli fortalt så intime detaljer om en bekjent. Dette kan gjøre at mottakeren blir passiv i samtalen, som vi ser i senario nummer to.
Dette som var litt ergerlig med tanke på denne oppgaven var at jeg var så mye syk, som gjorde at jeg ikke kunne være med å filme den. Jeg var med på å forme ideen og manus, men fikk dessverre ikke vært med på hele prosessen av å lage framføringen. Derfor har jeg kanskje ikke et like godt grunnlag til å si om jeg likte denne måten å jobbe på eller ikke. Men teoretisk sett så virket dette som en veldig kreativ oppgave, hvor mange elever kan vise andre sider av seg selv. Men jeg personlig er kanskje mer glad i selvstendig arbeid, men det har også mye å gjøre med at jeg selvfølgelig er mye syk. Og da blir selvstendig arbeid lettest. Men også faktumet at jeg har en litt skrekk når gjelder rollespill, spiller selvfølgelig inn med tanke på mine personlige preferanser. Men alt i alt så syns jeg det var en bra oppgave sånn sett og de to jeg jobbet med (Frida og Elise) var gode arbeidspartnere og jeg er selv fornøyd med det arbeidet vi presenterte.
Kilder:
"Psykologi 2" Larsen, Herheim, Deschington, Staksrud, Frank. (H. Aschehoug & Co 2011)
Abonner på:
Innlegg (Atom)