Når vi snakker om media så er det en type form for massemedia som har vokst enormt i de siste årene, nemlig reality tv. Hvorfor har det blitt slik, hvorfor appellerer denne typen for media til folk flest? Det er mange grunner til dette, noen er selvfølgelig mer åpenbare for oss, mens andre teorier er mer vill gjetning.
Men en av tingene vi vet er at reality tv appellerer til vår voyeurisme. Voyeurisme går ut på at det ligger noe fundamentalt i oss som liker å vite intime detaljer om andre menneske sitt private liv. Denne måten å betrakte andre fasinerer oss og reality tv gir oss her en mulighet til å iaktta mennesker på en mer inngående måte en det vi kan til vanlig. Sigmund Freud, psykoanalysens far, har selvfølgelig noe å si på dette området også. Han mener at denne trangen vi har til å iaktta andre kommer i fra barndommen, siden da speiler vi oss i omgivelsene rundt oss for å identifisere oss selv. Denne egenskapen tar vi med oss videre også når vi blir voksende, med at vi f. eks sitter foran fjernsynet. Vi kan nesten si at fjernsynet fungerer som et nøkkelhull til en annen verden, hvor vi kan iaktta andre men de kan ikke se oss. Vi har blitt som big brother i George Orwell’s roman niten åtti fire. Hvor man konstant blir overvåket av regjeringen, hvor big brother er et symbol på maktbruken til denne regjeringen.
Reality og andre media program handler også om at måler oss selv opp mot karakterene vi ser og knytter dem opp mot egne relasjoner. Eller at vi selv ønsker å være som rollefigurene vi ser. Uansett hvordan vi relaterer det så kan man se at vi veldig ofte gjør det personlig, enten bevist eller ubevist. Dette kaller vi i psykologien for jegidentifikasjon.
Reality tv appellere også til vår mer ”primitive” sider. Psykologen Paul Maclean (1913 – 2007) mener at hjernen har utviklet seg i takt med evolusjonen. Han deler derfor hjernen inn i tre deler, nemlig krypdyrhjernen, den tidligere pattedyrhjernen og den nye pattedyrhjernen. Krypdyrhjernen fokuserer på å finne mat, forplante oss, kjempe eller flykte og unngå å bli drept av ville dyr. Den tidligere pattedyrhjernen er utviklet for å etablere tilknytninger, fungere i sosiale sammenhenger og det å kunne utrykke og gjenkjenne følelser. Den nye pattedyrhjernen derimot er skapt for at mennesker skal kunne klare å reflektere over sine egne handlinger og for å hemme de impulsene vi får fra krypdyrhjernen. Men det vi ser er at reality tv faktisk appellerer til krypdyrhjernen, siden dens impulser ofte kan komme som første reaksjon på handlinger og signalene den sender ut kan dominere over de andre impulsene vi har. Det er derfor vi ser at vi ofte lever oss inn i de situasjonene vi ser på skjermen og reagerer på situasjoner vi ser, som om vi selv opplever det. Reality tv har også den fordelen at det ofte er situasjoner som man kan gjenkjenne seg i også, og jeg tror at kombinasjonen at disse to elementene er med på å skape en uslåelig kombinasjon. Det at reality tv appellerer både til krypdyrhjerne, men også til den tidligere pattedyrhjernen. Med at det er følelser som vi kan relatere oss til. Det finnes selvfølgelig de som ikke liker reality tv (jeg inkludert) men det er likevel fasinerende og selv de som ikke liker det kan ha lange diskusjoner om det og ha sterke følelser rundt programmet.
Kilder:
http://www.forskning.no/artikler/2009/februar/212053
"Psykologi 2" Larsen, Herheim, Deschington, Staksrud, Frank. (H. Aschehoug & Co 2011)
tirsdag 24. januar 2012
mandag 23. januar 2012
Johari - vinduet og refleksjon over oppgave.
Johari – vinduet er et psykologisk verktøy som ble utviklet av psykologene Joseph Luft og Harry Ingham i 1955. Johari – vinduet blir selv i dag brukt til å gi oss et innblikk i hva som foregår i den hverdagslige kommunikasjonen. Vi deler Johari – vinduet inn i et ”vindu” som er utstyrt med en vannrett og en loddrett ”sprosse”. Den loddrette sprossen deler vinduet i det hva man er bevist på og det man er ubevist på. Den vannrette sprossen deler vinduet i det som er synelig for andre, og det som ikke er synelig. Vi sier derfor at vi deler Johari – vinduet inn i fire kategorier; det åpne feltet, det skulte feltet, det blinde feltet og det ukjente feltet. Vi kommer nå til å se litt nærmere på disse fire gruppene.
Det åpne feltet:
Tittelen på dette feltet sier egentlig mye hva dette feltet handler om. Dette feltet inneholder de siden som har, som vi selv er bevist på. Vi ser at det åpne feltet ikke er særlig stort i begynnelsen av et bekjentskap, men jo mer man blir kjent med noen jo større blir det åpne feltet. Når vi føler oss trygge på situasjonene og personen vi er sammen med er det åpne feltet veldig synelig. Men hvis vi havner i en utrygg situasjon lokker vi dette feltet bevist og viser ikke av oss selv.
Det skjulte feltet:
Det skulte feltet er det feltet som inneholder våre private og hemmelige sider ved vår personlighet. Dette feltet er selvfølgelig størst i utrygge situasjoner og nye relasjoner. Men jo nærere forhold vi får til ting vil ofte det skjulte feltet minske og føre til at det åpne feltet blir større. Det som kan være farlig er hvis det skjulte feltet forsvinner helt og holdent. Dette kan føre til at man blir mer sårbar og kan ofte bli manipulert av andre. Vi pleier å skille mellom to forskjellige typer mennesker når vi snakker om det skjulte feltet. Vi ser at noen mennesker kan være alt for åpne ovenfor andre mennesker. Disse menneskene kan ofte begynne å fortelle svært intime detaljer om seg selv, i en veldig tidlig fase av et bekjentskap. Med en slik mangel på situasjonsfornemmelse kan det ofte bli veldige pinlige situasjoner og kommunikasjonen mellom partene kan fort oppfattes som en einveiskommunikasjon. På den andre siden finner vi de som ofte ikke gir så mye av seg selv og trekker seg mer tilbake. Dette kan fort oppleves som at vedkommende ønsker å holde avstand og egentlig ikke er interessert. Her kan det ofte ligge i bakgrunn at vedkommende har angst for å bli avslørt eller utnyttet.
Det blinde feltet:
Det blinde feltet handler om den atferden vi selv ikke er bevist vi gjør. Dette kan ofte være verbale tegn, som at man kanskje sier ofte ”ikke sant” etter hver setning, eller små vaner eller uvaner vi gjør. Men det kan også være viktigere signaler vi selv ikke ser, som at vi ikke tar hensyn til andre i samtaler eller dominerer for mye i vennegjengen.
Det ukjente feltet:
Det ukjente feltet er et lite mysterium. Det er ikke synelig for oss selv, men heller ikke for andre. Dette feltet inneholder sider vi selv ikke har kjennskap til, som kan føre til at vi handler uventet i vise situasjoner. Har kan man snakke om følelsesmessig smitte, hvor mennesker ubevist vekker forskjellige følelsesmessige tilstander og fornemmelser hos hverandre, både negativt og positivt. I følge Sigmund Freud kan det ukjente feltet romme fortrengte sider som vi selv ikke bevisst har avgang til.
Refleksjon over oppgave
Jeg jobbet i gruppearbeidet rundt kapittel 10, med Frida Kvande og Elise Marie Bildøy. Vi tok oppgaven som gikk ut på rollespill om kroppsspråk. Hvor vi da lagde et rollespill ut i fra en situasjon hvor man hadde en viktig diskusjon med en venn. Det vi gjorde i denne oppgaven var at vi tok for oss tre forskjellige reaksjoner rundt samme situasjon. Dette gjorde vi for å se hvordan situasjoner kan ha forskjellige utfall, ut i fra reaksjoner. Den først situasjonen var at en person kom til sin venninne for å diskutere et problem, her var venninnen lytene og oppmerksom. Og personen som fortalte om sine problemer virket fornøyd av resultatet av samtalen. Det andre senarioet gikk ut på samme situasjon, bare at venninnen her egentlig ikke var tilstedet i samtalen og var uoppmerksom. Det klippet vi viste sist i presentasjonen var samme situasjon her også, bare at venninnen her reagerte med å snakke om sine egne relasjoner og var veldig dominerende, i stede for å lytte.
Dette var en interessant oppgave fordi det viste hvor viktig non – verbal kommunikasjon og det blinde feltet kan være når vi kommuniserer med andre. Jeg følte at vi her så et veldig godt eksempel på noen av fasene vi f. eks ser i Johari vinduet, hvor kanskje det skjulte og det blinde feltet spiller en stor rolle. Det viste også hvor viktig det er å tenke over de non- verbale vi sender ut og kanskje være litt bevist på vise situasjoner. Det viser helt klart også at vi kanskje noen gang må tenke på relasjons - og appell nivået i samtalen.
Selvfølgelig så får vi ikke hele bildet i denne situasjonen, det kan jo være at personen som forteller om sitt private liv egentlig ikke kjenner vedkommende som hun snakker med så godt. Og hvor mottakeren er egentlig ikke forbredt på å bli fortalt så intime detaljer om en bekjent. Dette kan gjøre at mottakeren blir passiv i samtalen, som vi ser i senario nummer to.
Dette som var litt ergerlig med tanke på denne oppgaven var at jeg var så mye syk, som gjorde at jeg ikke kunne være med å filme den. Jeg var med på å forme ideen og manus, men fikk dessverre ikke vært med på hele prosessen av å lage framføringen. Derfor har jeg kanskje ikke et like godt grunnlag til å si om jeg likte denne måten å jobbe på eller ikke. Men teoretisk sett så virket dette som en veldig kreativ oppgave, hvor mange elever kan vise andre sider av seg selv. Men jeg personlig er kanskje mer glad i selvstendig arbeid, men det har også mye å gjøre med at jeg selvfølgelig er mye syk. Og da blir selvstendig arbeid lettest. Men også faktumet at jeg har en litt skrekk når gjelder rollespill, spiller selvfølgelig inn med tanke på mine personlige preferanser. Men alt i alt så syns jeg det var en bra oppgave sånn sett og de to jeg jobbet med (Frida og Elise) var gode arbeidspartnere og jeg er selv fornøyd med det arbeidet vi presenterte.
Kilder:
"Psykologi 2" Larsen, Herheim, Deschington, Staksrud, Frank. (H. Aschehoug & Co 2011)
Det åpne feltet:
Tittelen på dette feltet sier egentlig mye hva dette feltet handler om. Dette feltet inneholder de siden som har, som vi selv er bevist på. Vi ser at det åpne feltet ikke er særlig stort i begynnelsen av et bekjentskap, men jo mer man blir kjent med noen jo større blir det åpne feltet. Når vi føler oss trygge på situasjonene og personen vi er sammen med er det åpne feltet veldig synelig. Men hvis vi havner i en utrygg situasjon lokker vi dette feltet bevist og viser ikke av oss selv.
Det skjulte feltet:
Det skulte feltet er det feltet som inneholder våre private og hemmelige sider ved vår personlighet. Dette feltet er selvfølgelig størst i utrygge situasjoner og nye relasjoner. Men jo nærere forhold vi får til ting vil ofte det skjulte feltet minske og føre til at det åpne feltet blir større. Det som kan være farlig er hvis det skjulte feltet forsvinner helt og holdent. Dette kan føre til at man blir mer sårbar og kan ofte bli manipulert av andre. Vi pleier å skille mellom to forskjellige typer mennesker når vi snakker om det skjulte feltet. Vi ser at noen mennesker kan være alt for åpne ovenfor andre mennesker. Disse menneskene kan ofte begynne å fortelle svært intime detaljer om seg selv, i en veldig tidlig fase av et bekjentskap. Med en slik mangel på situasjonsfornemmelse kan det ofte bli veldige pinlige situasjoner og kommunikasjonen mellom partene kan fort oppfattes som en einveiskommunikasjon. På den andre siden finner vi de som ofte ikke gir så mye av seg selv og trekker seg mer tilbake. Dette kan fort oppleves som at vedkommende ønsker å holde avstand og egentlig ikke er interessert. Her kan det ofte ligge i bakgrunn at vedkommende har angst for å bli avslørt eller utnyttet.
Det blinde feltet:
Det blinde feltet handler om den atferden vi selv ikke er bevist vi gjør. Dette kan ofte være verbale tegn, som at man kanskje sier ofte ”ikke sant” etter hver setning, eller små vaner eller uvaner vi gjør. Men det kan også være viktigere signaler vi selv ikke ser, som at vi ikke tar hensyn til andre i samtaler eller dominerer for mye i vennegjengen.
Det ukjente feltet:
Det ukjente feltet er et lite mysterium. Det er ikke synelig for oss selv, men heller ikke for andre. Dette feltet inneholder sider vi selv ikke har kjennskap til, som kan føre til at vi handler uventet i vise situasjoner. Har kan man snakke om følelsesmessig smitte, hvor mennesker ubevist vekker forskjellige følelsesmessige tilstander og fornemmelser hos hverandre, både negativt og positivt. I følge Sigmund Freud kan det ukjente feltet romme fortrengte sider som vi selv ikke bevisst har avgang til.
Refleksjon over oppgave
Jeg jobbet i gruppearbeidet rundt kapittel 10, med Frida Kvande og Elise Marie Bildøy. Vi tok oppgaven som gikk ut på rollespill om kroppsspråk. Hvor vi da lagde et rollespill ut i fra en situasjon hvor man hadde en viktig diskusjon med en venn. Det vi gjorde i denne oppgaven var at vi tok for oss tre forskjellige reaksjoner rundt samme situasjon. Dette gjorde vi for å se hvordan situasjoner kan ha forskjellige utfall, ut i fra reaksjoner. Den først situasjonen var at en person kom til sin venninne for å diskutere et problem, her var venninnen lytene og oppmerksom. Og personen som fortalte om sine problemer virket fornøyd av resultatet av samtalen. Det andre senarioet gikk ut på samme situasjon, bare at venninnen her egentlig ikke var tilstedet i samtalen og var uoppmerksom. Det klippet vi viste sist i presentasjonen var samme situasjon her også, bare at venninnen her reagerte med å snakke om sine egne relasjoner og var veldig dominerende, i stede for å lytte.
Dette var en interessant oppgave fordi det viste hvor viktig non – verbal kommunikasjon og det blinde feltet kan være når vi kommuniserer med andre. Jeg følte at vi her så et veldig godt eksempel på noen av fasene vi f. eks ser i Johari vinduet, hvor kanskje det skjulte og det blinde feltet spiller en stor rolle. Det viste også hvor viktig det er å tenke over de non- verbale vi sender ut og kanskje være litt bevist på vise situasjoner. Det viser helt klart også at vi kanskje noen gang må tenke på relasjons - og appell nivået i samtalen.
Selvfølgelig så får vi ikke hele bildet i denne situasjonen, det kan jo være at personen som forteller om sitt private liv egentlig ikke kjenner vedkommende som hun snakker med så godt. Og hvor mottakeren er egentlig ikke forbredt på å bli fortalt så intime detaljer om en bekjent. Dette kan gjøre at mottakeren blir passiv i samtalen, som vi ser i senario nummer to.
Dette som var litt ergerlig med tanke på denne oppgaven var at jeg var så mye syk, som gjorde at jeg ikke kunne være med å filme den. Jeg var med på å forme ideen og manus, men fikk dessverre ikke vært med på hele prosessen av å lage framføringen. Derfor har jeg kanskje ikke et like godt grunnlag til å si om jeg likte denne måten å jobbe på eller ikke. Men teoretisk sett så virket dette som en veldig kreativ oppgave, hvor mange elever kan vise andre sider av seg selv. Men jeg personlig er kanskje mer glad i selvstendig arbeid, men det har også mye å gjøre med at jeg selvfølgelig er mye syk. Og da blir selvstendig arbeid lettest. Men også faktumet at jeg har en litt skrekk når gjelder rollespill, spiller selvfølgelig inn med tanke på mine personlige preferanser. Men alt i alt så syns jeg det var en bra oppgave sånn sett og de to jeg jobbet med (Frida og Elise) var gode arbeidspartnere og jeg er selv fornøyd med det arbeidet vi presenterte.
Kilder:
"Psykologi 2" Larsen, Herheim, Deschington, Staksrud, Frank. (H. Aschehoug & Co 2011)
tirsdag 6. desember 2011
American History X
I 1939 erklærte de allierte krig mot Tyskland. Grunnlaget for dette var den store krenkelsen Nazi – Tyskland påførte mennesker og litte respekt for landegrenser. Som alle stormakter så ønsket de å spre sin ideologi til andre land, og i krigsårene så invaderte de mange land. Det som likevel var så spesielt med denne krigen var ikke bare varigheten og krigsslagene som pågikk. Men det var en annen side med Nazi – Tyskland sin politikk; deres ideologi var sterkt preget av rasisme og antisemittisme. Dette førte til en krenkelse av menneskeverd som vi aldri har sett lignende til før eller siden. Denne tankegangen førte til konsentrasjonsleirene, hvor det pågikk grove forbrytelser og krenkelser av mennesker (spesielt jøder) dagelig. Etter at krigen ble slutt i 1945, med at de allierte beskjemmet Nazi – Tyskland, ble FN opprettet. I 1948 ble også FNs menneskerettighets konveksjons opprettet for å sikre at menneske hadde grunnlegende rettigheter og for å hindre at slike forbrytelser som vi så i Nazi – Tyskland aldri skulle gjentas. Likevel så kom Nazi – Tyskland sin ideologi sterkt fram på 1980 – tallet, og detter er bakgrunnen for ideologien og det samfunnet vi finner i filmen American History X, som ble utgitt i 1998.
American History X er som sakt en film som handler om dagens nynazisme bevegelse. Den viser et sterkt bilde av et samfunn preget av rasisme og vold. Hovedpersonen i filmen er Danny Vinyard, og fokuset er på hans forhold til brorens hans, Derek Vinyard, og hvordan han har påvirket Danny sitt syn på Amerika i dag. Når Danny havner i trøbbel på grunn av en stil han skrev om Mein Kamf, får han ekstra timer hos skolen sin rektor, Dr. Bob Sweeney. Disse timene blir kalt American History X. Her skal han skrive stiler om morderne Amerika, og hans først oppgave handler om hans bror. Derek sin historie vises underveis i retroperspektiv, hvor vi ser hendelser som var med på å forme hans rasehat og som tilslutt resulterer i at han havner i fengsel. Dette fører til at Danny i store grad tar til seg holdningene til Derek og hans mentor Cameron, og tar hans plass i gruppen. Det skjer mye i filmen, men det spiller seg egentlig bare utover et døgn. Det første døgnet hvor Derek slipper ut av fengsel.
I løpet av filmen får vi tilbake blikk til før Derek havnet i fengsel. Her ser vi at han har fått tildelt rollen som den formele lederen for en gruppe med sinte hvite amerikanske ungdommer. Det vi ser er at Derek har en fremtredende personlighet og han er veldig verbalt dyktig. Vi ser at han selv har blitt rekruttert av Cameron, som vist nok har en mer kjent personlighet og må derfor holde en lav profil. Vi ser fort at Derek er en autoritær leder, hvor han krever at grupper følger han og ikke stiller spørsmål ved hans beslutninger. Det som også er veldig typisk når man har en autoritær leder er at produktiviteten i gruppen faller når ikke lederen er tilstedet. Dette ser vi et godt eksempel på når Derek organiserer gruppen til å angripe en ny matvarekjede, fordi noen utlendinger har tatt over butikken.
Den autoriteten som Derek og Cameron utøver i filmen kan man lett trekke linje til Milgram sitt lydighetseksperiment. Det eksperimentet til Milgram skulle være med å vise hvor langt mennesker var villig til å gå i son lydighet overfor en autoritær leder. Gjennom dette forsøket konkluderte Miligram at overraskende mange mennesker er villige til å gjøre det de får beskjed om, uten hensyn til handlingenes innhold, sett at ordren kommer fra en akseptert autoritet høyere opp i hierarkiet. Dette er nok grunnen til å så mange adopterte den tankegangen som Cameron og som Derek hadde i begynnelsen; de var begge sett på som en akseptert autoritet. Det som også er viktig når man tenker på at man har en autoritær leder og er medlem i en gruppe er at det er lett å falle innenfor en slags massehypnose. Vi har sett at hvis man er medlem av en større gruppe så har man en tendens til å adoptere gruppens, og lederens, ideer og vill derfor kanskje handle annerledes, en det vi ville gjort som privat person.
Holdninger er også noe som kan endre seg med tanke på situasjon og personer. I motsetning til verdier, så er en holdning noe som kan være en tilbøyelighet til å reagere på en bestemt måte når vi stilles ovenfor andre mennesker. Så det gjør at våre holdninger kan lettere bli påvirket. Noen holdninger vil selvfølgelig være vanskeligere å endre/forme enn andre, men dette igjen avhenger mye på personen. Hvis en person har svake verdier, så kan det være letter for andre personer å påvirke dem. Men prosessen for å forandre holdninger tar tid og ofte er andre holdninger sterkt knyttet til andre holdninger. I filmen American History X så ser vi at Derek går igjennom en prosess hvor han endrer sine endinger. Dette er endingen om hans rasehat – men endringen av denne holdning går ikke smertefullt og det må en drastisk situasjon til for at denne endring skal skje. Etter at han blir gruppe voldtatt av sine ”hvite” kamerater så begynner han å se at faktisk han eneste ordentlig venn er Lamont – som er svart. Dette gjør at han føler at hans verden blir snudd på hode, siden ikke bare en holdning har blir forandret men flere. Dette er en lang prosses men Derek komme ut av det med en ny holdning og nye verdier. Så etter på så ser vi at han prøver å endre holdningen til sin bror Dhanny, hvor han lykkes, og hos hans kjæreste Stacey, men han lykkes ikke hos henne.
Det vi egenlig har sett ved denne filmen er at autoritær leder har faktisk makt over oss og vi er lett påvirkelig uansett hva vi liker å tro. Men jeg selv tror at det at vi vet at vi er svak for autoritær leder, gjør at vi lettere kan stå imot. Det er viktig å vite hva som ligger biologisk i oss, vi er flokkdyr og vil derfor søke etter grupper og sterke ledere. Det vi også har sett er at ledere har effekten til å endre holdninger, slik som Derek gjorde med de gruppene han var leder for, før han havnet i fengsel. Så for å runde av dette blogginnlegget viket det passende å avlutten med slutt sitatet som Dhanny sier i filmen: ”We must not be enemies. Though passion may have strained, it must not break our bonds of affection. The mystic chords of memory will swell when again touched, as surely they will be, by the better angels of our nature.
Kilder:
"Psykologi 2" Larsen, Herheim, Deschington, Staksrud, Frank. (H. Aschehoug & Co 2011)
http://www.imdb.com/title/tt0120586/
http://en.wikipedia.org/wiki/American_History_X
onsdag 23. november 2011
Sosiale roller i tv serien the big bang theory:
I tv serien the big bang theory så er det 5 hovedkarakterer, som spiller forskjellige roller. Det at tv serien er om nerder, gjør at de har en del likheter. Dette er veldig vanelig siden vi vet (fra kapittel 4) at man innenfor grupper ofte blir like – siden man søker etter et felleskap hvor man ikke skille seg ut. Men likevel så er det slik at innenfor en gruppe så har de forskjellige medlemmene, forskjellige roller. Dette er også tilfelle i big bang theory, hvor de uformelle rollende blir presentert for oss ganske tidlig. En uformell rolle er en rolle som ikke er bestemt på forhånd, men det er en rolle som oppstår naturlig når man kommer i kontakt med andre mennesker.
Tv serien handler om 4 venner og kollegaer som jobber på Californias institutt for teknologi. De lever et liv hvor jobbing på universitetet og tegneserier er det viktigste og mange av de mangler litt av det vi kaller for sosial kompetanse. Helt i begynnelsen så flytter en ny jente inn i samme leilighetskompleks. Hun er helt forskjellig fra disse 4 guttene, hun blir framstilt som en jente som ikke har den høyeste IQ (sammenlignet med guttene, som er supersmarte), men hun har likevel mer EQ. Altså bedre sosiale ferdigheter.
De karakterene jeg skal ta for meg er, Leonard, Sheldon, Penny, Howard og Rajesh. Jeg har selv sett mesteparten av sesongene av the big bang theory og baserer min analyse mye på sammenhengen av disse episodene.
Leonard er en av karakterene i tv serien det er mest fokus på. Han deler bolig med Sheldon. En av de tingene vi merker helt fra begynnelsen er at selv om han er nerdete, så har han mer sosial kompetanse enn hans andre. Dette gjør at han ofte prøver å utvide sine horisonter, spesielt med det motsatte kjønn. Han kan derfor bli karakterisert som den mer populære i gruppen. Dette gjør også at, jeg føler i hvert fall, at han blir sett på som lederen i gruppen. Han har ikke understrekende makt utover gruppen, spesielt ikke hos Sheldon. Men likevel så er det han som medlemmene spør om råd først og det er også han som fletter gruppen sammen og glatter ut motsetningen i en grad. Han har også den sosiale rollen som kompromissøker. Men selv om han er det kan han også være kritikker, arrogant og spøkefull. Det vi ser er at rollen til Leonard har mange siden, sånn som i våres virkelig liv. Dette gjør at vi ofte kan bli overrasket over karakterens handlinger.
Sheldon er den smarte av de smarte i denne gruppen. Men det at han er så logisk gjør at han har de dårligste sosiale evnene i gruppen, og i mange episoder så virker det nesten som han har autistiske egenskaper. Sheldon er på lik linje som Leonard en av hovedkarakterene i big bang theory. Han har som mange roller flere sider med seg selv. I begynnelsen av serien så har man mer sosiale ferdigheter. Men i løper av episodene og sesongene ble hans sosiale ferdigheter og kompetanse dårligere. I seg selv kunne Sheldon vært en ganske irriterende karakter, men siden roller ofte er komplementære fungerer karakteren likevel. Tv serien setter han også opp i vanlige dagligdagse situasjoner, som vi ikke hadde syns hadde vært noe vanskelige og viser hvor komplekse de egentlig er. Siden jeg har sakt at Leonard er lederen, ville jeg si at Sheldon er en av de aktive. Han er en sentral del av gruppen og står ofte på høyre side av lederen. Men han tar ikke mye ansvar for at gruppen skal holde sammen, noen som er lederens oppgave.
I big bang theory så er det en karakter som skiller seg ut fra de tre andre ”nerdene”, nemlig Penny. I motsetning til de andre så har hun ikke noen bemerkelig høy IQ, mens hennes sosiale ferdigheter er høyere. Dette gjør at hun i mange sitasjoner kan fungere bedre en de andre og være mer ”normal”. Når vi ser på henne innenfor denne gruppen blir hun likevel framstilt der som dummingen i gruppen. En som de andre ikke helt tar seriøst, og hvor hennes meninger ikke betyr så mye - siden de andre i gruppen (spesielt Sheldon) mener at hun ikke har høy nok IQ. I denne gruppen er det Penny og Sheldon som utgjør de største forskjellende, og i begynnelsen så var det Leonard som holdt disse to sammen i gruppen. Etter hvert så har dette forholdet også forandret seg, hvor de får en mer feller toleranse for hverandre. Dette gjør at Penny gradvis mister rollen som dumming.
Howard er en jobb kollega av Sheldon og Leonard. Han blir ofte framstill som over flørtsom mann og veldig opp tatt av seksuelle ting. Dette gjør at han ofte kommer med kleine ”pick – ups lines”. I gruppen så er han helt klart klovnen. Han blir sjelden tatt på alvor og lager ofte situasjoner der han blir gjort narr av. Men som de andre karakterene så får vi senere i sesongene et dypere innblikk i hans karakter, og ser andre sider ved han også.
Den siste medlemmet av gruppen er Rajesh. Han er også en kollega og jobber på universitetet. Det som er Raj sitt største kjennetegn er at han har selektert stumhet. Han klarer ikke å snakke foran kvinner. Den eneste gangen han kan snakke med dem er når han har konsumert alkohol, men da blir han ofte kvalm og skifter karakter. Raj er i gruppen medløperen men også en av de aktive. Mye av grunnen til dette er fordi han ikke kan være med på store avgjørelsen siden Penny som oftest er i rommet. Så han må ofte føye seg etter dem, i tilegg til at han har stor toleranse ovenfor andre.
Det vi ser er at også de i tv serien the big bang theory så han man sosiale roller, selv om vi ikke tenker så mye over det. Det jeg selv har merket igjennom å ha sett på denne serien er også at de i begynnelsen av serien virker ganske svart hvit og viser de mest sentrale rollene. Men jo lengre man ser av serien jo dypere blir karakterene også og de blir ofte også utfordret i både akademisk og sosialt. Dette gjør at denne tv serien har blitt så populær, den har ikke så lette karakterer som vi skulle tro. Og den viser at det finnes en liten (eller stor) nerd i oss alle.
Kildeliste:
http://en.wikipedia.org/wiki/Leonard_Hofstadter
http://en.wikipedia.org/wiki/Sheldon_Cooper
http://en.wikipedia.org/wiki/Penny_(The_Big_Bang_Theory)
http://en.wikipedia.org/wiki/Howard_Wolowitz
http://en.wikipedia.org/wiki/Rajesh_Koothrappali
Link til episodene av the big bang theory:
http://www.sidereel.com/The_Big_Bang_Theory
søndag 13. november 2011
“Maybe there is a beast....maybe it's only us”
En analyse av filmen fluenes herre.
Filmen fluenes herre er basert på den berømte boken av William Golden. Handlingen i filmen er at en gruppe med skolegutter som blir strandet på en øde øy. Når guttene finner ut at det ikke er igjen noen av de voksende, prøver de å lage sitt eget samfunn. De velger en av guttene, Ralph, til å være deres leder. Og han lager en del demokratiske regler og deler dem inn i grupper; slik at man deler ansvaret mellom seg. Ralph legger også opp til at alle skal kunne si sinne meninger, uten å bli straffet for det. Men en av guttene på jakt laget, Jack, begynner etter hvert å ta kontroll over store deler av gruppen. Han i motsetning til Ralph har et mer brutalt styresett og setter seg selv som en autoritær leder. Så danner det seg grupper ut i fra disse to lederne. I begynnelsen av filmen så har Ralph størst tilslutning, men jo lengre de er på øya jo villere blir guttene. I slutten så har Jacks gruppe størst støtte og Ralph som fremdeles er i mot dem blir jaktet på. Filmen ender med at de blir funnet, akkurat i det øyeblikket hvor de andre guttene holder på å angripe Ralph.
Det som er veldig sentralt i denne filmen er sosialpsykologisk gruppetenkning. Grupper og gruppe tilhørlighet er noe som er veldig viktig for oss mennesker Grunnet til detter er at vi alle ønsker å være en del av et fellesskap siden vi er flokkdyr og søker derfor etter felleskap. Dette gjør at vi ofte er ganske like innenfor de forskjellige gruppene vi er medlem av. Dette ser vi filmen ganske tidlig. De som er medlem av Jakt gruppen kler seg annerledes og på en spesiell måte helt fra begynnelsen. Tidligere, på skolen de går på, har jakt gruppen vært kor gruppen og har alltid har en egen uniform. Dette gjør at de fort lager sin egen uformelle gruppe innenfor den nye formelle gruppen. Men deres kles drakt blir i løpet av filmen en mer indianer inspirert kostyme, antageligvis for å fremme ”villheten” i deres oppførsel.
Når vi snakker om grupper i psykologien er det vanlig å skille mellom egengrupper og fremmedgrupper. Egengrupper er de vi identifiserer oss med og som vi selv har en betydelig lojalitet til. Siden det blir stor avgrensing og markering av forskjeller i forhold til andre grupper, oppstår det også det vi kaller for fremmedgrupper. Det blir da snakk om ”vi” og ’’de andre’’. Denne følelsen blir selvfølgelig sterkere hvis disse gruppene har noe å gjøre med hverandre. Slik er det også i filmen, Fluenes herre, etter de har delt seg i to grupper blir både vi - følelsen sterkere og også hatet for de andre sterkere. Det vi også ser er å ha en ’’ytre fiende’’ er med på å styrke fellesskapet og identiteten innad en gruppe. Den ytre fienden i filmen er det monsteret guttene tror bor på toppen av fjellet. Den gruppen som blir sterkest og har den største vi følelsen, Jack sin gruppe, har først et mål om å beseire monsteret. Deres tilværelse er mer sentrert rundt dette monsteret, ved at de gir tributt og har heders danser.
Som jeg har nevnt tidligere så ønsker vi mennesker å tilhøre et fellesskap og å bli anerkjent. Dette gjør at vi ofte skiller mellom offentlig og privat konformitet (individets tanker og følelser). Privat konformitet er når vi selv som individer er overbevist om at gruppens normer er viktige. Offentlig konformitet er derimot når vi offentlig opptrett i samsvar med gruppenes normer, men er privat uenig. Dette kommer ikke direkte fram i filmen, men det er nok mange av de som slår seg sammen med Jack sin gruppe som privat er uenige, men føyer seg etter de andres gruppetenking. De faller for gruppepresset. Vi ser også at Ralph, som egentlig er imot Jack sin gruppe, faller en liten periode for gruppepresset og blir med i gruppen. Her ser vi at han handler mer aggressivt enn det han ellers har gjort i filmen.
Siden jeg nettopp har snakket om gruppepress så finnes det også et annet sentralt begrep som er relatert til det, nemlig gruppetenkning. Gruppetenking er med på å forsterke gruppepresset. Når vi ser på fluenes herre så ser vi at gruppetenkingen får mer kraft når lederen i gruppen har en større maktposisjon. Lederen får ofte medlemmene i gruppen til å tvile på sin egen tekning og meninger, som gjør at de igjen får dem til å utøve selvsensur for å ikke komme i konflikt med den autoritære lederen. Dette fører ofte til en slags masse hypnose hvor medlemmene gjør handlinger de vanligvis ikke ville ha gjennomført ellers. Et godt eksempel på gruppetenkningens sin kraft kan vi se i en av de siste scenene i filmen. Hvor en av guttene som holder seg utenfor gruppen, blir uskuldig drept av guttene på øya. Siden deres leder mener at han er monsteret og derfor tror gruppen på han.
Fluenes herre er helt klart en film som er sterkt knyttet til gruppetenking og viser ofte til de grunnleggende kunnskapene vi har om menneskelig oppførsel og at ondskapen vi ser i filmen finnes i oss alle. Men jeg at filmen tar opp noen viktige spørsmål rundt gruppetenking og gruppepress og kan være sentral også i dagens samfunn. Fluenes herre er helt klart en sterk film og er ikke hverdagskost. Men jeg ser helt klart hvorfor en slik film/bok har blitt en klassiker. Det er en fantastisk men skremmende historie som blir fortalt ,og jeg syns det er en historie som aldri burde bli glemt heller.
Kilder:
"Psykologi 2" Larsen, Herheim, Deschington, Staksrud, Frank. (H. Aschehoug & Co 2011)
http://no.wikipedia.org/wiki/Fluenes_herre
Filmen fluenes herre er basert på den berømte boken av William Golden. Handlingen i filmen er at en gruppe med skolegutter som blir strandet på en øde øy. Når guttene finner ut at det ikke er igjen noen av de voksende, prøver de å lage sitt eget samfunn. De velger en av guttene, Ralph, til å være deres leder. Og han lager en del demokratiske regler og deler dem inn i grupper; slik at man deler ansvaret mellom seg. Ralph legger også opp til at alle skal kunne si sinne meninger, uten å bli straffet for det. Men en av guttene på jakt laget, Jack, begynner etter hvert å ta kontroll over store deler av gruppen. Han i motsetning til Ralph har et mer brutalt styresett og setter seg selv som en autoritær leder. Så danner det seg grupper ut i fra disse to lederne. I begynnelsen av filmen så har Ralph størst tilslutning, men jo lengre de er på øya jo villere blir guttene. I slutten så har Jacks gruppe størst støtte og Ralph som fremdeles er i mot dem blir jaktet på. Filmen ender med at de blir funnet, akkurat i det øyeblikket hvor de andre guttene holder på å angripe Ralph.
Det som er veldig sentralt i denne filmen er sosialpsykologisk gruppetenkning. Grupper og gruppe tilhørlighet er noe som er veldig viktig for oss mennesker Grunnet til detter er at vi alle ønsker å være en del av et fellesskap siden vi er flokkdyr og søker derfor etter felleskap. Dette gjør at vi ofte er ganske like innenfor de forskjellige gruppene vi er medlem av. Dette ser vi filmen ganske tidlig. De som er medlem av Jakt gruppen kler seg annerledes og på en spesiell måte helt fra begynnelsen. Tidligere, på skolen de går på, har jakt gruppen vært kor gruppen og har alltid har en egen uniform. Dette gjør at de fort lager sin egen uformelle gruppe innenfor den nye formelle gruppen. Men deres kles drakt blir i løpet av filmen en mer indianer inspirert kostyme, antageligvis for å fremme ”villheten” i deres oppførsel.
Når vi snakker om grupper i psykologien er det vanlig å skille mellom egengrupper og fremmedgrupper. Egengrupper er de vi identifiserer oss med og som vi selv har en betydelig lojalitet til. Siden det blir stor avgrensing og markering av forskjeller i forhold til andre grupper, oppstår det også det vi kaller for fremmedgrupper. Det blir da snakk om ”vi” og ’’de andre’’. Denne følelsen blir selvfølgelig sterkere hvis disse gruppene har noe å gjøre med hverandre. Slik er det også i filmen, Fluenes herre, etter de har delt seg i to grupper blir både vi - følelsen sterkere og også hatet for de andre sterkere. Det vi også ser er å ha en ’’ytre fiende’’ er med på å styrke fellesskapet og identiteten innad en gruppe. Den ytre fienden i filmen er det monsteret guttene tror bor på toppen av fjellet. Den gruppen som blir sterkest og har den største vi følelsen, Jack sin gruppe, har først et mål om å beseire monsteret. Deres tilværelse er mer sentrert rundt dette monsteret, ved at de gir tributt og har heders danser.
Som jeg har nevnt tidligere så ønsker vi mennesker å tilhøre et fellesskap og å bli anerkjent. Dette gjør at vi ofte skiller mellom offentlig og privat konformitet (individets tanker og følelser). Privat konformitet er når vi selv som individer er overbevist om at gruppens normer er viktige. Offentlig konformitet er derimot når vi offentlig opptrett i samsvar med gruppenes normer, men er privat uenig. Dette kommer ikke direkte fram i filmen, men det er nok mange av de som slår seg sammen med Jack sin gruppe som privat er uenige, men føyer seg etter de andres gruppetenking. De faller for gruppepresset. Vi ser også at Ralph, som egentlig er imot Jack sin gruppe, faller en liten periode for gruppepresset og blir med i gruppen. Her ser vi at han handler mer aggressivt enn det han ellers har gjort i filmen.
Siden jeg nettopp har snakket om gruppepress så finnes det også et annet sentralt begrep som er relatert til det, nemlig gruppetenkning. Gruppetenking er med på å forsterke gruppepresset. Når vi ser på fluenes herre så ser vi at gruppetenkingen får mer kraft når lederen i gruppen har en større maktposisjon. Lederen får ofte medlemmene i gruppen til å tvile på sin egen tekning og meninger, som gjør at de igjen får dem til å utøve selvsensur for å ikke komme i konflikt med den autoritære lederen. Dette fører ofte til en slags masse hypnose hvor medlemmene gjør handlinger de vanligvis ikke ville ha gjennomført ellers. Et godt eksempel på gruppetenkningens sin kraft kan vi se i en av de siste scenene i filmen. Hvor en av guttene som holder seg utenfor gruppen, blir uskuldig drept av guttene på øya. Siden deres leder mener at han er monsteret og derfor tror gruppen på han.
Fluenes herre er helt klart en film som er sterkt knyttet til gruppetenking og viser ofte til de grunnleggende kunnskapene vi har om menneskelig oppførsel og at ondskapen vi ser i filmen finnes i oss alle. Men jeg at filmen tar opp noen viktige spørsmål rundt gruppetenking og gruppepress og kan være sentral også i dagens samfunn. Fluenes herre er helt klart en sterk film og er ikke hverdagskost. Men jeg ser helt klart hvorfor en slik film/bok har blitt en klassiker. Det er en fantastisk men skremmende historie som blir fortalt ,og jeg syns det er en historie som aldri burde bli glemt heller.
Kilder:
"Psykologi 2" Larsen, Herheim, Deschington, Staksrud, Frank. (H. Aschehoug & Co 2011)
http://no.wikipedia.org/wiki/Fluenes_herre
mandag 3. oktober 2011
Hva er sosial kompetanse?
Sosial kompetanse er helt avhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i og hvem vi er med. Forskjellige sitasjoner krever ulik sosial kompetanse, og det er helt essensielt at vi klarer å mestre denne kunsten for å fungere i samfunnet. Men kort og greit er sosial kompetanse de ferdighetene vi har som gjør det mulig å møte sosiale utfordringer i livet – og helst med et positivt selvbilde.
F. eks så har man en egen sosial ferdighet for hvordan man skal oppføre seg i klasserommet; hvor den sosiale utfordringen er at vi skal følge de normer og forventninger som læreren og medelever har til deg. Grunnlaget for sosial kompetanse blir lagt i barneårene, men man kan også sener i livet styrke sin sosiale kompetanse.
En person som er sentral for hvordan sosial kompetanse blir utviklet er førsteamanuensis i pedagogikk Kari Lamer. Hun har fokusert på utvikling innenfor barnehagesektoren. Og har kommet fram til at sosial kompetanse består av fem hovedområder: empati og rolletaking, prososial atferd, selvkontroll, selvhevdelse og lek, glede og humor. Empati og rolletaking dreier seg om og sett seg inn i andre sine følelser og se ting fra deres synspunkt. Selvkontroll er at man lærer å tenke før man handler og det å klare å planlegge egen adferd. Selvhevdelse er at man skal klare å stå for sine egne meninger og klare å stå imot gruppepress. Hun mener også at lek, glede og humor er veldig viktig, spesielt i barndommen. Dette mener hun er barnas naturlige atferds – og læremåte, hvor rollespill er en av de viktigste arenaene.
Vi ser at sosial kompetanse har endret seg igjennom tiden. Hvis vi ser på de tre sosialkarakter til David Riesman så har sosial kompetanse forandret seg og utviklet seg. Vi har alltid trengt sosial kompetanse for å fungere i et fellesskap. I det tradisjonelle samfunnet og moderne industrisamfunnet har et mer avgrenset og operasjonelt syn og legger mest vekt på bestemte kommunikasjons – eller problemløsningsferdigheter. Begge disse legger også mye vekt på familie, tradisjoner og autoritær oppdragelse.
Men når vi kommer til det postmoderne samfunnet så er den sosiale kompetansen flyttet fra familien i en større grad og mer vekt på venner og å være en del av en gruppe med jevnaldrene og få anerkjennelse fra dem. Den sosiale kompetansen har da blitt mer sentrert mot å takle flere utfordringer i vennegjengen og det viktigste blir å holde seg innenfor en gruppe. Men fremdeles er familien viktig men de sosiale utfordringene er annerledes i den forstand at man i dag stiller mer spørsmål og er mer med i å bestemme hvordan familien fungere og det er derfor ikke like stor vekt på de sosiale utfordringene der som det blir i vennegjengen.
Kilder:
"Psykologi 2" Larsen, Herheim, Deschington, Staksrud, Frank. (H. Aschehoug & Co 2011)
Abonner på:
Innlegg (Atom)